Feliz Navidad – 8 desember

De nada trening og feliz navidad. Altså ingen trening i dag, men det nærmer seg jul. Jan Eggum har bursdag og ellers lite julegreier på denne dagen. Banen egnet seg best til strafferunder i skiskyting, lå der vakker og hvit. Lite poeng i å trene da, men mange av gutta tar seg en tur på sprek og blid. Gjenstår 2 treninger til før vi tar litt juleferie. I og med at det har blitt noen dager uten trening, så spørs det om julekarbo varianten var særlig lure. En karbo variant, som går ut på å spise seg god og rund, for så å gjøre det om til muskler.
Redaksjonen har jo gått på juleuniversitet og har master i jul. Tar med litt info fra en av forelesningene, som gikk litt på jul og dens utvikling.

Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet
De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul.

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastetfør de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.

Julenissen 
Dagens julenisse slik vi kjenner den i internasjonale media er bygd over gamle europeiske tradisjoner og gjenskapt av tegneren Haddon Sundblom på oppdrag for Coca-Cola. De historiske tradisjoner som opprettholder en sentral «pater familias» i julefeiringen forekommer over hele den arktiske Europa. På Nordkalotten er han beskrevet allerede på 1700-tallet, der han spenner åtte bukker for sleden og utstyrt med bjelle, sekk og stav besøker sine barn og barnebarn. På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte framover mot den første verdenskrig. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.

Senere års forskning gjør det klart at legendene og feiringen av en julenisse bygger på den gamle, snille bestefar som også kommer fram i fedredyrkelsen man kjenner fra den norrøne, før-kristne kultur. Gjennom eksempelvis Walt Disneys barnevennlige filmer har en kombinasjon av hollandske, engelske og finske tradisjoner smeltet sammen til den «Santa Claus» (og «Saint Nicholas», «Father Christmas», «Kris Kringle», eller kun «Santa») som nå har blitt et internasjonalt symbol for julen. Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.