Misteltein – 20 desember

Misteltein er grener fra eiketrær. De fleste vet hva man skal gjøre under en misteltein også gutta på Loddefjord. Det ryktes at noen av ungdom har kjøpt inn store mengder med misteltein. For at Loddefjord gutta skal kunne imponere enda mer, har bloggen tatt en nærmere titt på denne saken. Slik at ungdommen kan imponere med litt kunnskap og faglig dybde og ikke bare klining under mistelteinen.

Det store spørsmålet - Hvorfor kysser man hverandre under en misteltein?

Bloggen har vært inne på historienet.no og funnet ut av denne saken. Her kan vi lese at en av årsakene er at det er jo romantisk, men er det noen historisk forklaring på at man kysser hverandre under en misteltein?

Den romerske historikeren Plinius den eldre (cirka 23–79) beskrev hvordan de keltiske druidene plukket misteltein, eiketrærnes grener. Plinius var også naturhistoriker og visste at de hvite bærene fra mistelteinen var giftige i store mengder, men han var også fascinert av druidende tro på plantens legende egenskaper.
Når druidene plukket misteltein, la de et hvitt tøystykke ut under treet – slik at ikke mistelteinen skulle komme nær bakken og miste sin kraft. Deretter brukte de mistelteinen ved spesielle ofringer, og de hengte den opp i døråpninger, både som fruktbarhetssymbol og for å verne hjemmet mot onde makter.

Kirken forbød misteltein
På grunn av plantens hedenske fortid forbød kirken i mange hundre år all bruk av misteltein. Men skikken overlevde i den folkelige tradisjonen, og på grunn av troen på mistelteinens fordelaktige innvirkning på fertiliteten oppsto skikken med å kysse hverandre i døråpningen. Den dukket trolig opp en gang sent i middelalderen.

Kyssekontroll
Men skikkens utbredelse og popularitet nådde høydepunktet på 1800-tallet i viktoriatidens Storbritannia, kanskje fordi et borgerskap preget av fortielse og trangsyn bedre kunne "kontrollere" omfanget av kyssing når det skjedde i full offentlighet. Enda en skikk dukket opp og ble populær: Når en mann hadde stjålet seg til et kyss under mistelteinen, skulle han plukke et av bærene og kaste det. Når mistelteinen var tom for bær, hadde den mistet sin magiske virkning.

Kirken hilste mistelteinen velkommen
Det var også på 1800-tallet at mistelteinen fikk sin plass blant juletradisjonene. Borgerne la vekt på at julen var en tid for kjærlighet og vennskap, og fordi Jesu fødsel også måtte ses på som et symbol på fruktbarhet, var løpet kjørt. Derfor hilste kirken mistelteinen velkommen inn selv om den strengt tatt ikke ble ansett for å være en del av den kristne tradisjonen.

Da skal man være oppdatert på det meste rundet misteltein. Kjekkasen Cliff Richard har laget ei lita julelåt om dette. Spill av og føl julestemningen strømme på. Vel det er 4 dager til jul, mange er i boks med de fleste julegavene, mens andre begynner å få dårlig tid.